Mine tanker som en «koronastudent»

Mitt første blogginnlegg

Først og fremst velkommen til min blogg! Som tittelen og undertittelen tilsier, er dette mitt første blogg innlegg og vil omhandle mine tanker om det å være koronastudent. Gjennom pandemien har jeg lest og hørt om andre studenters opplevelser om å være student om dagen, hvor det er mye jeg kjenner meg igjen i. I følge meg er en «koronastudent» enkelt og greit en student som har fått sin studietid påvirket av pandemien. Noen har blitt sterkt påvirket, mens andre i mindre grad.

Så hvordan har min studentperiode blitt påvirket? Vell jeg startet på min bachelorgrad ved Høyskolen Kristiania, August 2020 – mildt sagt midt oppi det hele. Etter et friår så jeg frem til å starte på skolen igjen på en studieretning jeg selv hadde valgt med spennende emner. Jeg hadde allerede opplevd nedstegning og levd med det i nærmere et halvt år – og var dermed forberedt på et utradisjonelt semester. Det var zoom fra første stund og slik ble det i en god stund fremover.

Zoom er vell den største og mest merkbare endringen fra tradisjonell skolegang og det vi har i dag. Jeg har blandet følelser til Zoom, da det har gitt meg mulighet til å få en forsåvidt mer effektiv hverdag da jeg ikke er nødt til å reise noe sted for å få med meg forelesninger. Zoom har også gitt muligheten til å gi meg et innsyn i hvordan det vil bli i fremtiden med eventuelle jobbmøter, intervjuer og formelle interaksjoner.

Selv om Zoom har gjort så jeg har fått en mer effektiv hverdag, så er det ikke bare positive ting med det. Ved å ikke ha fysisk oppmøte på skolen så stilles det mye høyere krav til oss som studenter å være fokusert og tilstede i forelesningene for å ikke bli distraherte av andre ting. For når du sitter på rommet, med senga ved siden av deg, TVen og sofaen bak deg og telefonen på skrivepulten – så er det mange fristelser på få kvadratmeter. Med tiden lærte jeg at jeg faktisk måtte / burde gå til skolen for å slå på PCen der og jobbe med skolen der for å skille mellom skole og fritid. Jeg har også hjemmekontor på samme plass, så det ble mange timer på samme plass i begynnelsen. For ikke å snakke om at det er veldig stor forskjell på forelesernes kompetanse når det kommer til digitale undervisninger. Noen har flere kameraer, greenscreens og er veldig rutinerte. Mens andre hadde knapt kompetanse til å mute elever på zoom.

En annen merkbar endring er selvfølgelig det sosiale. Vi var heldige som faktisk fikk holde fadderuke og møte de andre studentene på vår linje. Likevel ble det ikke fysisk oppmøte på skolen, noe som gjorde at man fort glemmer navn og ansikt. Man hører fra tidlig av på videregående skole hvor fantastisk student perioden er med tanke på faddertiden, alle vennene man får og de sosiale eventene som holdes i denne perioden. Heldigvis er vi ikke altfor mange i klassen og mange har rukket å bli kjent.

For å konkludere så har det vært en situasjon som vi alle skulle ønske var annerledes. Likevel er det ikke mye man får gjort annet enn å tilpasse seg. Slik vi har det nå med hjemmeundervisning, hjemmekontor etc. tror jeg vil vare i lang tid fremover. Selv om det var vanskelig i starten så er det noe mange har lært seg å leve med, og det ser ut som underviserne også har bedret seg. Fremover tror jeg det kommer til å bli en god blanding av digital undervisning og fysisk oppmøte. Jeg håper i hvert fall det.