Kunstig intelligens

Hva er det og hva brukes det til?

AI – Fra år 250 f.kr. til i dag

I mitt 3. blogginnlegg skal jeg ta for meg et tema som er mer aktuelt enn noen gang i vår digitale tid. Det er lite som overrasker om dagen, men teknologien og mulighetene kunstig intelligens har ført til overrasker. For alle som har sett på Black Mirror og har tenkt tanken «Tenk om det var sånn i virkeligheten» – så kan jeg si til deg nå at vi er ikke langt unna. Hvis du ønsker å se en tidslinje over utviklingen av AI fra år 250 f.Kr. til i dag satt opp av Analytic Steps kan du trykke og lese her. Jeg skal først oppsummere hva vi har lært og pratet om i forelesningene til Arne Krokan denne uka, videre skal jeg vise til en spennende artikkel fra … om utviklingen videre. Til slutt skal jeg komme med egne tanker og refleksjoner.

«Mobiler har blitt som en kroppsdel av oss», kjenner du deg igjen i den påstanden? Det gjør ihvertfall jeg. Telefonen min er med meg hvor enn jeg går og ofte innen en meters radius. Bortsett fra kommunikasjonen, så brukes telefonen til mye underholdning, sosiale medier og tidsfordriv. Telefonene og dingsene våre er i stadig utvikling og blir smartere for hver dag som går. Mange ser på smart-telefonene våre som uskyldige og gøy. Siri på Apples enheter er praktisk, men er faktisk drevet av kunstig intelligens som blir smartere for hver dag. Og hver gang vi bruker telefonen og til og med ikke bruker den – så har vi applikasjoner på telefonen som følger nøye med på våre bevegelser og interesser. All denne dataen samler seg som stordata eller big data som det heter på Engelsk. F.eks. Googles AI Big Data Analytics, følger med på dine bevegelser og følger med på hva du søker på for å kunne gjøre opp noen meninger om hva du er interessert i og er som person.

AI i arbeidslivet

Kunstig intelligens har også inntatt arbeidslivet for lenge siden. Interessen for å implementere det i arbeidslivet har økt i det siste, da AI kan erstatte mennesker og utføre oppgaver mye raskere og mer effektivt enn det mennesker kan. Vi så i timen noen eksempler fra Boston Dynamics hvor amerikansk politi hadde tatt i bruk robothunder og brukt det i virkelige scenarioer som også utløste en rekke bekymringer.
Du har sikkert også sett/hørt om amazons butikker hvor det er ingen ansatte utenom sensorer og kameraer med AI. Da fungerer alt helautomatisk og det er ingen kasse eller betaling – alt går automatisk. Kunstig intelligens har også inntatt sykehusene, hvor det var et eksempel med komapasienter hvor legene mente at alt håp var ute – mens AI mente omvendt. Det førte til at AI hadde rett, og pasientene våknet. Dette skjedde hele 7 ganger. Denne teknologien var utviklet i Kina som også har brukt AI til andre formål. En butikk i Kina hadde gjort som Amazon, men var videreutviklet til at overvåkningssystemet registrerte deg ved ankomst og anbefalte deg hva du ville kjøpe basert på informasjon den har samlet om det. Dette overvåkningssystemet bruker Kina rundt om i samfunnet også og har full kontroll på sine innbyggere. De bruker teknologien i dag til å f.eks. vite hvem som har covid og skal isoleres og deres omstridte sosial kredittsystem.

«Utviklere av kunstig intelligens må få det leger har. Nemlig en profesjonsetikk.»

Inga Strümke (_{Phd i partikkelfysikk, forsker på kunstig intelligens, NTNU. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk.}) og Ishita Barua _{(Lege, forsker på kunstig intelligens i medisin, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk}.) Skrev 25. desember 2021 et debattinnlegg om fremtiden til AI og at AI profesjonen behøver en profesjonsetikk. Du kan lese artikkelen her.

«Hvis en sykehusdirektør ber en lege gjennomføre operasjoner på friske pasienter for å pynte på statistikken, kan legen nekte og vise til at uforsvarlig behandling bryter med helsepersonelloven.

Lignende lovverk finnes ikke for utviklere av kunstig intelligens (AI). Disse har kun etiske retningslinjer som ikke er bindende. Tiden er kommet for å gi AI utviklere samme ansvar og beskyttelse som leger.»

Strümke og Barua i Aftenposten 25. Desember 2021.

Grunnen til at jeg valgte denne artikkelen er fordi det er en tanke som ikke har slått meg. Jeg har flere ganger tenkt – «Oi så spennende teknologi» Eller «Oi så skremmende teknologi!». På den siste har jeg også oppfølgerspørsmålet «Hvordan løser vi det i fremdtiden?», men aldri kunnet svart på det. Med en slik profesjonsetikk som de nevner tror jeg det er et steg i riktig retning. På den måten så vil det være tydeligere rammer på hva som er innafor av den nye teknologien som implementeres hver dag. For jeg tror at det er i alles interesser at det finnes en slike rammer – for i dag har det seg slik at dersom en AI-utvikler nekter å utvikle systemer vedkommende mener er uforsvarlige – så kan de miste jobben eller bare erstattes med en som er villig til å gjøre det. Et eksempel på de uforsvarlige systemene vi har sett i dag, er AI troll-farms i Russland som består av millioner av falske brukere på sosiale medier som er skapt for å spre fake news.

Hvor tror jeg veien går videre?

Som med all annen teknologi tror jeg utviklingen er uungåelig. Jeg tror vi har mye spennende teknologi i vente som kommer til å bedre og effektivisere livene våre. Jeg tror hjem og bygg kommer til å bli mer smarte. Jeg håper bare at det vil bli satt etiske rammer på hva som er innafor og at det ikke går ut av kontroll. Jeg synes kunstig intelligens og alt tilhørende er utrolig spennende og kult. Kanskje vi om noen år kun lever i metaverset i uendelig tid fremover.

Arne Krokan har også skrevet noen innlegg om Kunstig Intelligens du kan sjekke ut her:

https://www.krokan.com/arne/?s=Kunstig+intelligens

Hva tenker du om utviklingen til AI ? Blir du spent eller skremt?
Legg gjerne igjen en kommentar, la oss dele erfaringer og tanker!