Kan bøndene erstattes med teknologi?

Norsk landbruk i utvikling

Jeg har tidligere knyttet kunstig intelligens opp mot en dagsaktuell sak angående norsk politi. I dette blogginnlegget skal jeg knytte norsk jordbruket opp mot digitaliseringen. Før denne uken hadde jeg faktisk ingen anelse om at til og med kunstig intelligens kunne knyttes opp mot jordbruk, men det viser bare hvordan kunstig intelligens kan brukes til mangt. Ved å knytte verdens eldste teknologi sammen med nyskapende kunstig intelligens, har det skapt muligheter for å skade miljøet i mindre grad ved å være mer bærekraftige.

Men hva betyr det? Jeg skal i dette blogginnlegget prøve å forklare ulike aspekter ved det så du får et inntrykk av hvordan det kan og har blitt implementert.

Hvordan har nytt og gammelt blitt kombinert?

Fra å pløye manuelt, til å bruke hester til å senere ta i bruk traktorer har teknologien utviklet seg med tiden. Parallelt som vi mennesker har tatt i bruk nye og effektive metoder for å bedre livene våre, har det påvirket kloden og miljøet negativt. Etter som jorda og metoden er det «samme» som for flere tusen år siden, er det maskineriet som har vært i utvikling og blitt effektivisert. For det har i senere tid blitt tatt i bruk sensorsystemer og kamerateknologi i jordbruket for å både samle data og for utføre oppgaver.

Hvilken teknologien har blitt implementert i dag?

To ulike sensorsystemer som er i bruk i dag, er sensorer for å samle inn data om jordbruket. Dette er for å blant annet se utviklingen av jordbruket på et mikronivå, eller på et makronivå av/for forskere. Disse sensorene kan da også se områder hvor ugras vokser og dokumentere det. Videre så vil kunstig intelligens hjelpe med å sprøyte over nettopp disse områdene. På den måten skader man ikke miljøet ved å spraye sprøytevæske på en ellers sunn åker.

Et annet system går ut på GPS- og kamerasensorer. Disse sensorene kan blant annet gi informasjon om en plantes tilstand, som mennesker ikke kan få med seg. Vi ser også kamerasensorer i autonome kjøretøy som jobber uten en fører. (GPS)

Presisjonslandbruk – en spesifikk behandling av hver enkelt plante og blad over tid og sted.

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI

Presisjonslandbruk

Et område vi ser et stort potensiale av kunstig intelligens i er i sammenheng med presisjonslandbruk. Det handler om at presisjonslandbruk behøver en mer spesifikk og behandling av arealet og kulturen som det vokser på over tid og sted. Det er et nytt ord og er forsøkt definert ved «en spesifikk behandling av hver enkelt plante og blad over tid og sted).

Presisjonslandbruk baserer seg på følgende trinn:

1. Samle inn data (eksempelvis avling kart, pH-kart, gjødsel kart, biomasse kart). Bedre og billigere sensorer og kameraløsninger vil være viktige for å kunne samle inn store mengder data.
2. Bearbeide data (eksempelvis ut fra biomasse kart,avlede gjødselbehov). Gjennomtenkt programvarebasert på agronomisk forståelse er avgjørende for å oppnå optimale algoritmer for påfølgende styring og fordeling av innsatsstoffer.
3. Ha utstyr som kan tilpasse dose etter forholdene, for eksempel VRA-teknologi (variable rate application –variabel og tilpasset dosering).
4. Høste avlingene og samle inn GIS avling kart som viser forbedringene.
5. Deretter gjenta 1–4 påfølgende år og stadig gjøre produksjonen mer presis.

Det er altså en teknologi som er svært kompleks da det krever at flere ulike teknologier jobber sammen parallelt. For det enorme framskrittet vi har sett de siste årene er det med maskinlæring og kunstig intelligens som nå kan behandle den mengden som samles inn i sanntid.

Kilder:

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI // https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/pdfbook/0/

Tror du utviklingen av teknologi i jordbruk- og landbruksindustrien kan føre til at bøndene blir erstattet?Legg gjerne igjen en kommentar.