DIGITALE PLATTFORMER OG DELINGSØKONOMI

Delingsøkonomi som resultat av de nye digitale plattformene?

I forrige uke (uke 1), hadde vi en forelesning med Arne Krokan angående de nye digitale plattformene vi har og det kompliserte samspillet mellom teknologien som utvikler seg, sammen med samfunnet og hvordan nye forretningsmodeller dannes av organisasjoner. Dette samspillet er er vi alle en del av på ulike måter. F.eks. er noen av oss konsumentene mens andre er utviklere av det hele. Vi skulle velge et spennende tema fra forrige uke og skrive et blogginnlegg om det. Så her skal jeg skrive litt om hvordan samspillet mellom de ulike faktorene fungerer og har utviklet seg. Til slutt skal jeg reflektere over selv hvordan jeg er en del av det og mine erfaringer.

Hvilke store digitale plattformer har vi?

Digitale plattformer er altså digitale nettverk – hvor eieren av nettverket kobler deltakere sammen gjennom plattformen. Verdien av plattformen skapes ved at disse deltakerene foretar transaksjoner seg i mellom. Et eksempel på dette kan være en forbruker og en leverandør. Eieren av plattformen bruker digital teknologi for å sette opp en infrastruktur som kobler disse deltakerene sammen i et system for å skape verdi og utveksle informasjon.
Meta (Facebook), Amazon, Google, Apple og Microsoft er alle eksempler på ulike digitale plattformer med enorm suksess som vi alle kjenner til.

Det som er felles for disse er at de er alle «gratis». Og grunnen til at jeg setter det i hermetegn er fordi at dersom vi benytter oss av en tjeneste som er gratis, vil det si at vi er produktet. Grunnen til det er fordi at en av måtene, spesielt Meta, tjener penger på – er ved å samle stor data (Big data) for så videreselge det. Alle disse plattformene har evnen til å samle inn utrolig mye data om hver og en av oss som bruker deres tjenester, for så kunne tolke dataen for å prøve å forutsi våre vaner og interesser. Disse tolkningene er svært verdifulle for f.eks. andre virksomheter som ønsker å selge oss noe. Hvis du ønsker å lese mer om hvordan dette fungerer, beskriver Kamil Franek Metas forretningsmodell godt her.

«[…] the most general level, platforms are digital infrastructures

that enable two or more groups to interact. They therefore

position themselves as intermediaries that bring together

different users: customers, advertisers, service providers,

producers, suppliers, and even physical objects”.

Srnicek i Platform Capitalism (2017, side 43)

Utviklingen som førte til nye forretningsmodeller

Angående forretningsmodeller, så har disse også utviklet seg med årene. Internasjonale selskaper som Uber og AirBnB er gode eksempler på en forretningsmodell som går ut på delingsøkonomi. Her til lands er det også blitt meget aktuelt med selskaper som Getaround (tidl. Nabobil) og Hygglo. De nevnte plattformene er det som kalles formidlingsselskaper. Det er altså plattformer som knytter i hovedsak privatpersoner sammen for å kunne selge tjenester eller leie ut eiendelene direkte.
Jeg personlig har og benytter meg av de nevnte plattformene veldig ofte. I utlandet bruker jeg Uber og AirBnB hyppig for transport og overnatting. Mens da det het Nabobil brukte jeg det for å leie ut min egen bil noe som fungerte veldig bra i perioden jeg holdt på. Hygglo har jeg leid masse fra i forbindelse med fotografjobben min.

Personlige opplevelser og refleksjoner

For å være ærlig så har jeg kun positive erfaringer med å være en del av delingsøkonomien, både som kunde og tilbyder. Som kunde har det gjort at jeg har fått tilgang til ting som f.eks. kameralinser eller utstyr som koster veldig mye – til en relativt billig penge ved å leie for en dag. Ved å leie disse utstyrene har jeg vært i stand til å øke kvaliteten på arbeidet mitt som videre har ført til større oppdrag og utvidelse av selskapet. Da jeg gikk til innkjøp av bil for å kunne være mer fleksibel på jobb, fikk jeg også tanken av å leie den ut når jeg ikke brukte den. Jeg bor tross alt i Oslo sentrum, så jeg har ikke behov for bil til enhver tid. Da kom Getaround bra til. Ved å leie den ut i dagene jeg ikke brukte den, tjente jeg til og med noe penger mens jeg var på ferie.
På disse feriene har jeg stort sett nesten alltid brukt både Uber og AirBnB. Jeg har heller ikke noe annet enn positive ting å komme med til disse plattformene som kunde.

Men fra nyåret bestemte jeg meg faktisk for å ta bilen min av Getaround da jeg ble skuffet av overtagelsen av det Amerikanske selskapet. Nabobil ble altså kjøpt opp av det veteranen Getaround, noe som jeg anså som positivt for nå blir det en plattform som turister som bor i Europa som kommer til Norge enkelt kan ta i bruk – da de også bruker det i Europa. Men mine erfaringer tidlig – selv om vi er i en pandemi er at det ble mye kluss ved overtagelse. Mange av funksjonene Nabobil hadde ble borte og jeg følte at tjenesten nedgraderte i form av funksjonalitet.
Dette førte til at jeg heller satset å kjøre for ridesharingsappen Bolt som er lik som Uber. Det Har jeg per i dag kun gjort i 1 uke – og har veldig god opplevelse så langt. Jeg kommer til å teste det mer ut før jeg drar en konklusjon over hva mine endelige tanker er så følg med for det.

Hvorfor tror jeg at det har lykkes så godt?

Det geniale med disse plattformene er at det ofte er slik at man skal gi hverandre vurderinger på hvordan leieforholdet eller servicen har vært. Denne vurderingen er kritisk for begge parter for å kunne benytte seg av tjenesten i fremtiden. For hvis du har gode vurderinger vil folk gjerne ha med deg å gjøre – som gjør at du kan spare penger på en ferietur eller tjene ved utleie. Så den felles forståelsen hos alle parter hvor man ønsker å oppnå best mulig vurdering – så gjør det at man strever etter å gi den beste servicen og opplevelsen. I tillegg til dette så er det en miljøfaktor her som gjør det til en svært bærekraftig økonomi. For det reduserer bruk-og-kast samfunnet og reduserer antall biler på veien for å nevne noe.

For å konkludere så vil jeg faktisk si takk til delingsøkonomien for å ha gjort mitt liv lettere i hvertfall og jeg tror jeg kan snakke for alle jeg har samhandlet med. Delingsøkonomien kom i lys av en utvikling av forretningsmodeller i det digitale skiftet vi har hatt i de siste årene. Jeg er ikke i tvil om at det vil bli videre utvikling av forretningsmodeller i de neste årene. Vi har vell alle fått med oss hva Meta ønsker å få til med Metaverse, som skal bli en gigantisk virtuell virkelighet hvor all interaksjonen mellom menneskene/brukerne foregår i en kunstig digital verden.

Les gjerne Arne Krokans tanker om temaet her:

Hvordan har du vært en del av den digitale utviklingen og de nevnte plattformene?
Har du brukt f.eks. Uber, AirBnB, Getaround (Nabobil) eller Hygglo før?
Hva er dine erfaringer?
Legg gjerne igjen en kommentar, la oss dele erfaringer og tanker!